Les denne interessante artikkelen i Aftenposten 10.08.23. Den er så viktig for deg.

https://www.aftenposten.no/sprek/i/EQgA4K/saa-mange-skritt-boer-du-gaa-hver-dag-ifoelge-studie-turgaaingen-har-gjort-at-kjell-rune-brunborg-kan-droppe-medisinene

Under fanen Livsstil her i bloggen kan du lese hva gåing har betydd for min helse.

Her er hva deres kunstige intelligens svarer:

Fysisk aktivitet er en av de beste tingene du kan gjøre for helsen din. Men vet du hvorfor det er så viktig, og hvordan du kan få mest mulig ut av det? I denne artikkelen skal jeg fortelle deg om noen av de mange fordelene med å være i bevegelse, og gi deg noen tips til hvordan du kan finne en aktivitet som passer for deg. Fysisk aktivitet gjør mange gode ting med kroppen din, som for eksempel:

Styrker muskler, skjelett og ledd
Forbedrer hjerte- og karsystemet
Regulerer blodsukkeret og forebygger diabetes
Reduserer risikoen for kreft
Øker forbrenningen og hjelper deg med å holde en sunn vekt

Fysisk aktivitet gjør også mange gode ting med psyken din, som for eksempel:
Gir bedre humør og søvn
Mer energi og overskudd i hverdagen
Reduserer stress, angst og depresjon
Styrker selvfølelsen og selvtilliten
Fremmer sosial kontakt og tilhørighet.

Hva med gåing?
Gåing er en veldig god form for fysisk aktivitet som har mange helseeffekter, som for eksempel:
Reduserer risikoen for høyt blodtrykk, høyt kolesterol og diabetes
Forlenger livet ditt med minst 3 år
Styrker muskler, skjelett og ledd
Gir deg bedre kondisjon
Reduserer symtomer på depresjon
Gåing er også enkelt å gjøre når som helst og hvor som helst, og du kan gå alene eller sammen med andre.

Det er ikke det samme hva slags kaffe vi drikker.

Erik Arnesen, som forsker på kolesterol som doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo, sier om det farlige kolestrolet i kaffe:
"Et annet grep som kan ha stor effekt, er kaffevanene. Mange nordmenn drikker mange kopper kaffe per dag, og i kaffe er det små stoffer som øker kolesterolet mye. Å bytte fra presskannekaffe eller kokekaffe til filter- eller pulverkaffe, vil fjerne nesten alt av disse stoffene."
Les hele artikkelen i VG her.

Hjerteforsker Oscar Kristiansen ved Drammen Sykehus:

"– Jeg pleier å si til pasientene mine at helsegevinsten av å gå fra å gjøre ingenting til bitte litt, er veldig stor, sier hjerteforsker Oscar Kristiansen, som til vanlig er avdelingssjef på medisinsk avdeling på Drammen sykehus.
Mesteparten av effekten på om man lever lenger og har mindre sykdom, kommer om man bare blir littegranne mer aktiv.
– Forskjellen mellom korte hverdagsaktiviteter og å sykle Birkebeineren er ikke så stor i denne sammenhengen. Man tar ut mesteparten av effekten med en gang. Hvis du er inaktiv, vil selv små grep få stor effekt på helsen, sier han.
Man kan starte med å gå litt raskere opp bakken til bussen eller ta trappen istedenfor heisen – eller prøve nye ting."

Les hele artikkelen i VG her: https://www.vg.no/forbruker/helse/i/Ll6xa1/slik-senker-du-kolesterolet-uten-medisiner

"Jeg hadde aldri trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel, ikke bare til fysisk helse, men også til sinnsro. Mange ganger lot jeg mitt sinne og frustrasjon gå ut over en boksesekk i stedet for å ta det ut overfor en kamerat eller endatil en politimann. Treningen løser opp spenninger, og spenninger ødelegger sinnsroen. Jeg fant ut at jeg arbeidet bedre og tenkte klarere når jeg var i god fysisk form, så fysisk aktivitet ble en av de tingene i mitt liv som jeg aldri gir avkall på."

"Sammenhengen mellom fysisk aktivitetsnivå og kognitive funksjoner har vært kjent i mange tiår. I større befolkningsgrupper har vi sett at de som lever fysisk aktive liv, scorer høyere på tester som krever oppmerksomhet, hukommelse, evne til problemløsning og impulskontroll."

Utdrag fra boken "Sterk hjerne med aktiv kropp" av lege Ole Petter Hjelle

.

.. at det fantes en enkel, nærmest bivirkningsfri behandling som kan gi deg et både lengre og bedre liv. En behandling som innebar betydelig redusert risiko for sykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes, kreft, depresjon og demens. Som i tillegg ville medføre bedre hukommelse og økt stressmestring, gjøre deg mer kreativ og sannsynligvis også mer intelligent.
Dette høres for godt ut til å være sant. Hadde en slik behandling eksistert, ville jeg ha hørt om den, tenker du kanskje. Men, behandlingen finnes. Den er ikke ny heller. Vi har kjent til den i tusenvis av år. Jeg snakker om fysisk aktivitet.»

Slik begynner lege Ole Petter Hjelle boken sin "Sterk hjerne med aktiv kropp"

Boken anbefales, og kan kjøpes innbundet, eller digitalt for nedlasting.

Filosofen Sokrates gikk mye når han tenkte, og derav stammer antagelig begrepet tankegang.

Legekunstens far Hipokrates (460 f. Kr. - skrev:
"Det er ikke nok å spise for å holde seg frisk, man må også ha mosjon. Til tross for at mat og mosjon har forskjellige kvaliteter, er begge nødvendig for god helse."

Den danske teologen, filosofen og psykologen Søren Kierkegaard (1812-1855) skrev:
"Fremfor alt, tap for all del ikke lysten til å gå. Jeg har gått meg til det daglige velbefinnende. Jeg har gått meg til de beste tanker, og jeg kjenner ingen tanke som er så tung at man ikke kan gå seg fra den."

Den norske forfatteren Peter C. Asbjørnsen (1812-1885) skrev:
"Når verden går meg i mot, og det lar den sjelden være når den har anledning, har jeg alltid funnet meg vel ved å ta en smule friluftsvanding som demper for min smule bekymring og uro."

Hvorfor er ikke leger og myndigheter mer opptatt av livsstil og kosthold? Hadde legene vært interessert i å gi råd om kostholdsendring og livsstilsendring, i stedet for å fortelle om en fremtid med økt medisinbruk og kroppslig forfall, kunne det vært en god porsjon motivasjon til å ta grep i eget liv.
Som jeg har nevnt tidligere hadde jeg en faretruende sykdomsutvikling, med behandlingstrengende diabetes, høyt blodtrykk, høyt kolesterol osv. Fastlegen ga ingen råd om, eller kom med forslag til hvilke grep jeg kunne ta, jeg ble bare fortalt om hva fremtiden ville bringe av senvirkninger, nye medisinbehov, nødvendigheten av hyppigere legekonsultasjoner, terapeutisk behandling osv.

Det er en kjent sak at det er billigere å forebygge enn å reparere, og det burde myndighetene ha som utgangspunkt. Men sett med pasientens øyne, som kanskje har frikort på helsetjenester, betyr det langt mer enn de gratis helsetjenestene om legen hadde gitt gode råd om livsstilsendring og kostholdsendring, med derav betydelig bedring i livskvaliteten.

Noen spørsmål:

• Hva kunne ikke samfunnet spart ved at legene hadde fokus på, og brukte tid på, å gi råd om livsstils- og kostholdsendring, i stedet for reseptskriving?
• Hva kan grunnen være til at legene og myndighetene fortier de mulighetene en pasient har til selv å stanse og reversere en sykdomsutvikling?
• Hvorfor instrueres ikke legene om å rådgi pasientene i denne retningen, i stedet for å pøse på med medisiner, oftere konsultasjoner, og forespeile pasienten en dyster fremtid?
• Hvorfor er det ingen oppfordring eller oppmuntring fra leger og myndigheter til oss brukere av helsetjenester om hva kostholdsendringer og livsstilsendringer kan utrette av mirakler i en persons liv?

Jeg har ikke alle svarene, men av erfaring vet jeg at at det ikke nytter å sitte og vente på at legen skal gi deg det puffet du trenger. På eget initiativ må du ta tak i eget liv, og ta noen radikale grep. Det gjør underverker. Som resultat får du en betydelig bedre livskvalitet.

"Legekunstens far", Hippokrates, hadde rett.

"Ifølge ham var gåturer "menneskets beste medisin".

Gåturer kombinert med god søvn og sunn kost kan hjelpe deg med å unngå legekontoret, din kropp får det mye bedre."

Selv praktiserer jeg å gå ca. 5 km hver dag, og personlig tror jeg nøkkelordene her er "hver dag". Det har en helt annen effekt enn en maraton noen ganger i året. I tidligere blogginnlegg kan du lese om hva det har gjort med meg med tanke på vektreduksjon, medisinbruk osv.

I artikkelen jeg henviser til her står det godt forklart hva som skjer i kroppen ved "hver-dag-trening", sunt kosthold og nok søvn.

Les hele artikkelen her.

Jeg har i flere artikler i bloggen her understreket hvor viktig «hver-dag-trening» har vært for meg. I en lengre artikkel i VG får vi i disse dager flere gode råd, bl.a. dette:

«– For en eldre eller utrent person er fotturer rene mirakelmedisinen», sier Mats Börjesson, overlege i kardiologi og professor i idrettsfysiologi ved Sahlgrenska universitetssykehus i Göteborg. Han fortsetter:

«Det spiller ingen rolle hva du gjør, den tyngste treningen er jo som oftest den man dropper. Senk isteden kravene og tenk lite og ofte. I motsetning til hva mange tror, gir ikke ekstrem trening bedre helse, og en kort tur kan derfor gi store utslag på helsen.»

Nordmenn er jo kjent for sine skippertak, og dette gjelder også mosjon og trening: - det planlegges for en weekendtur med milgang på fjellet, eller en sykkeltur på en dag eller to, osv., og da har man god samvittighet for et liv i sofaen noen uker etterpå. Denne skippertakmetoden har ingen effekt for helsen, sier ekspertene, og bruker uttrykket «hverdagsmosjon» som den beste medisin. Min erfaring med tanke på vektreduksjon og helseforbedring bekrefter denne forståelsen, og jeg anbefaler derfor på det sterkeste «hver-dag-trening» eller «hverdagsmosjon» til alle. Noen sier de ikke har tid til dette, men kan du ikke bytte ut en halv eller hel time foran TV’en med en gåtur i raskt tempo?

I tidligere bloggartikler kan du lese om hva dette har betydd for meg, og de medisinene jeg har kunnet slutte med. Medisiner som alle har sine skadelige bivirkninger.

Senk kravene og tenk lite og ofte, og lykke til med «hver-dag-trening» eller «hverdagsmosjon»!

Spørsmålet stilles av Hilde Halland som er lege og jobber ved Hjerteavdelingen på Haukeland Universitetssykehus. Hun debuterte nylig med en doktorgradsavhandling kalt «Fitness in fatness», og konkluderer med at svaret på spørsmålet i overskriften er Nei.

Dette er en veldig interessant problemstilling da vi tidligere har tenkt at overvekt/fedme er mindre farlig så lenge man er i bevegelse og trener. Men det er det altså ikke! Trening kan ikke kompensere for overvektens fare for alvorlige hjerte- og karsykdommer.

Selvfølgelig er noe trening bedre enn ingen trening, for, hevder forskerne: «personer som har en kombinasjon av både overvekt/fedme og lav kondisjon har mer enn seks ganger så høy sannsynlighet for å ha en opphopning av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom». Det er virkelig ille!

Men det jeg ønsker å poengtere i dette innlegget er det selvbedraget man utsetter seg for ved å tro at trening kompenserer for alle farene ved overvekt/fedme. Det gjør det altså ikke. Vi må ned i vekt!

Les derfor gjerne tidligere innlegg her i bloggen om kostholdsendring, og mitt favorittuttrykk «Hver-dag-trening». Gåing i raskt tempo noen kilometer hver dag sammen med vektreduserende tiltak gjør at du vil merke effekten ganske snart.

Det er deg vel unt!

Jeg har tidligere uttrykt en sterk tro på de enkle, lavterskelnivåene for både trening og endret kosthold. Små, oppnåelige endringer! Vi kan overkomplisere dette med helseforbedring til å være noe slikt som at enten må jeg trene mye og være sunn, eller så kan jeg nyte livet mitt. La oss si som Ole Brumm: Ja takk, begge deler.

Når det gjelder trening:
Jeg var så utbrent og medtatt at det en tid var en prestasjon bare å stå opp om morgenen. Så kunne jeg begynne å gå 2-300 meter, øke gradvis og i små doser. Med denne bakgrunn har det for meg vært helt nødvendig ikke å legge opp til noe storslagent, med bilkjøring hit og dit, pakke ryggsekken, på med treningstøy og utstyr osv. Men rett og slett bare ta på meg en jakke og begynne å gå. Hjemmefra! Da er det mindre ork, mindre planlegging og vesentlig lavere terskel for å komme i gang. Mange har flott, moderne treningstøy, nyeste skiutgave, supre sykler og sykkelutstyr osv., men det gir ingen hjelp til å komme i gang. Det er ikke utstyret det er mangel på, men viljen til trening. Lavterskeltrening. Hver-dag-trening! Å gå er den mest undervurderte formen for trening.

Og så var det maten da:
Hvorfor betale masse penger for dyre slankekurs og til kostholdsveiledere? Du kan gå ned 10, 20 og 30 kilo ved enkle endringer. Jeg er selv et bevis på det. Slutt helt med alt om inneholder sukker, spis minimalt med mat som inneholder raske karbohydrater. Ikke spis mer ved måltidene enn du vet du kommer til å forbrenne. Kombiner dette med lavterskeltrening og hver-dag-trening, og du skal se at kiloene raser av deg.

I tillegg til den hyggelige vektreduksjonen, vil du samtidig oppnå en bedre helsesituasjon der du, sammen med legen din, kan følge med på om ikke endringene gir deg mulighet til å redusere, eller fjerne medisinbruk for ulike plager. Du kan lese tidligere i bloggen hva disse ukompliserte, lavterskeltiltakene har gjort for meg.

1, 2, 3, 4 eller 5 kilo, er det det vekta viser i økning siden du veide deg før jul?

Da er tiden for å gå av seg vektøkningen. Noen kilometer med rask gange hver dag gjør susen.

Problemet er ofte at folk setter seg for høye mål, og legger terskelen for høyt. De tenker på en timelang joggetur innover i skogen, en par timers svetteøkt på et treningssenter, eller noen mil i skiløypene. For høye mål dreper motivasjonen, for når man ikke når de målene man setter seg synes man fremgangen går for sakte, og så uteblir all trening. Man sitter igjen bare med dårlig samvittighet og selvfølelse.

Dropp de høye målene som krever forberedelser, treningstøy, bilkjøring til og fra osv. Begynn å gå! Hjemmefra der du bor. Hver dag! Da opprettholdes motivasjonen fordi målene er mer realistiske og oppnåelige, og terskelen for å komme i gang er så lav.

Enkle delmål og lavterskeltrening er det som skal til. Det gir tilfredsstillende måloppnåelse, og bedre selvfølelse.

Og når alle festlighetene er over må kostholdet igjen i fokus. Hvis ikke faller man tilbake i samme mønster som før. Begynn med å fjerne alle fristelsene i kjøkkenskapene, eller la dem ligge der til eventuelle gjester kommer. Luk bort alle uvanene, og la det bli en livsstil med selvkontroll over både søtsaker, mat, makelighet og unnaluring.

Vi mennesker er flinke til å belønne oss selv etter en treningsøkt, og det kan jo ha en effekt ved at man da har noe å glede seg til mens man trener. Men det er ikke likegyldig hva man spiser etter treningen, særlig ikke hvis man er opptatt av vektreduksjon. Hva hjelper det om jeg tar en halvtimes joggetur og litt styrketrening hvis jeg koser meg med en halv pizza og coca cola når jeg kommer hjem?

Fysisk trening balanserer kroppsvekten, men det forutsetter at jeg ikke kompenserer kaloriforbruket og vektbalansen jeg oppnådde ved trening ved å spise og drikke ting som opphever effekten. Kompensasjonsspising er kanskje det viktigste å være oppmerksom på hvis man er opptatt av treningseffekt og vektreduksjon.

Gå noen kilometer hver dag, gjerne supplert med litt styrketrening. Ikke still for store krav til deg selv, men begynn i det små. All bevegelse er viktig, og litt er bedre enn ingenting. Og det beste av alt er at det gir mersmak når du ser effekten av det og merker at du får kontroll over makelighet og usunn livsstil. Det kan vi kalle seiersglede.

Ikke forvent å få honnør eller ros de dagene du trener, men gled deg over seirene du har vunnet. Ingen glede er som seiersgleden, for eksempel seieren over makelighet og lathet, seieren over å ha kommet seg opp fra kosen i sofa og godstol. Seieren ved å ha holdt ut noen kilometer i stedet for å gi opp underveis. Feire dine små seire, ikke med wienerbrød og Coca Cola, men i tankelivet. Slipp gleden løs, og vær din egen heiagjeng!
Seiersgleden gir mersmak, styrker karakter og selvbilde, og gir en ny, indre motivasjon til å organisere livet ditt med fokus på helsegevinst. En helsegevinst som både du og dine nærmeste vil ha glede av i nåtid og fremtid!

Det var vel en tegneseriefigur som i ergrelse en gang sa det slik: "Diett meg hit og diett meg dit. Skal jeg dø av sult for å leve noen år lenger?"

Hvem snakker om diett? Det er egentlig bare snakk om å spise mindre, droppe neste porsjon, spise 1 kjøttkake og 1 potet i stedet for 3 av hver, spise to grovbrødskiver i stedet for fire av finbrød. Hoppe over søte desserter og snacks. Det er ikke verre.
Det er de raske karbohydratene som gir rask blodsukkerstigning som er så farlige, sukker, poteter, bakervarer av fint mel, kaker, pizza, spagetti osv.

Karbohydrater er kroppens bensin, så det må vi ha for å få energi. Men ikke de raske karbohydratene. Jeg sørger for å få nok karbohydrater gjennom rå grønnsaker og noe frukt. Lunchmåltidet er bare rå grønnsaker og avocado.

Er det jeg skriver om en diett? Neppe. Det er bare noe helt enkelt som ikke krever verken dyre kurs eller rådgivere. En helt enkel hverdagsvei til sunnhet og helse og vektreduksjon (for de som behøver det), og ikke minst en viktig vei for de som har, eller er i faresonen for å få mer eller mindre alvorlige livsstilsykdommer. Her som ellers: "tidsnok" og ikke "for sent".

Min kjære, kloke far gjentok ofte en setning som sitter som klistret: "Har du lært kunsten å si nei, vil du ha mer glede av det enn om du kunne latin."

Etterhvert forsto jeg at kunsten å si nei var en edel kunst som, slik som annen kunst, økte i verdi etterhvert som tiden gikk.
I sammenheng med livsstil ble det for meg en setning som jeg anvendte på alle forhold knyttet til mat og spising. Nei til ny porsjon ved måltider, nei til søtsaker, nei til mellommåltider, nei til kveldsmat, nei til kaffegodt osv. Kjedelig liv? Kontrollfreak? Asket? Festbrems? Kall det hva du vil, men for meg måtte det til! Sukkerhunger, sultfølelse og "lyst på mer" fikk sine kontante og vedvarende nei, og virkningen var enorm. Sammen med min daglige "gåing" ble resultatet at kiloene raste av.

Har du behov for, eller ønske om å gå ned i vekt, vil jeg si: Bare prøv denne enkle oppskriften! Ikke kjøp dyre slankekurs og kostholdsråd. Lær deg kunsten å si nei! Og å gå!

Har du mer lyst til å lære latin, vil du sikkert ha glede av det. Men du får ingen helsegevinst. Har du lært kunsten å si nei vil du ha enorm glede av det, du får sterkere karakter, selvdisiplin og en betydelig helsegevinst.

Som skrevet i forrige blogginnlegg er jeg personlig overbevist om at «hver-dag-trening» er den beste treningen sammenlignet med skippertaksmetoden. I tillegg mener jeg at å gå er den enkleste, rimeligste og mest undervurderte treningen av alle. Den er supereffektiv!

Da min kone og jeg var ute og gikk våre kilometer for et par år siden, møtte vi flere ganger en mann som vi en dag stanset opp og pratet med. Han fortalte at han for noen måneder siden hadde hjerteproblemer, og at legen hadde bestilt time for han for hjerteoperasjon på Rikshospitalet. Så begynte han å gå. Flere kilometer hver dag, og holdt på med det noen måneder den sommeren.  I dag, sa han, er jeg erklært frisk, og timen for operasjon er avbestilt. En solskinnshistorie? Javel, men et direkte og ærlig budskap fra en lykkelig mann om den virkning gåing hadde hatt på hans helse.

Flere lesere har sikkert hørt om Johan Kaggestad. Han har trent noen av tidenes største norske langdistanseløpere, og nå kjemper han for at effekten av den enkleste og eldste av alle treningsformer skal frem i lyset: GÅING. Han peker på hvordan vandring preget gamle jakt og fangstsamfunn, der kroppen ble herdet gjennom gåing. Også Bibelhistorien kan fortelle oss det samme, hvordan menneskene fra tidenes morgen gikk fra by til by. I disse dager har Kaggestad gitt ut en bok som heter «Gå! Verdens beste mosjon». Ønsk deg den til jul. Helst før!

Jeg har nevnt tidligere at jeg går 5 kilometer hver dag. Altså hver dag! Jeg behøver ikke nevne effekten på kroppsvekt flere ganger, men den er betydelig. For drøyt to år siden var min diabetes kommet så langt at jeg måtte ta to sprøyter insulin i døgnet, en morgen og en kveld. Jeg hadde også altfor høyt blodtrykk som måtte settes under behandling. Livsstilsendringen, en kombinasjon av kostholdsendring og «hver-dag-trening», ble raskt utslagsgivende, og kortversjonen av dette er at jeg kunne slutte helt med insulin, og etter hvert helt avslutte medisiner mot for høyt blodtrykk. I dag bruker jeg ingen av delene. Virkemidler: kostholdsendring og gåing!

Jeg håper denne bloggen kan oppmuntre og inspirere flere til å ta regien over sin egen livsstil. Husk det jeg skrev tidligere i bloggen om de viktige begrepene «tidsnok» og «for sent».

Mye mat er bare mavefyll, og har ingen næringsverdi. Det øker bare blodukkeret og fettlagringen, og magen og kroppen forøvrig eser ut. Har man spesielle plager eller sykdommer i tillegg er det usedvanlig viktig hva man putter i munnen. 

Visste du f.eks. at sukker er mat for mange sykdommer. Som jeg har nevnt tidligere i bloggen fikk jeg den kroniske sykdommen diabetes 2 og behandlingstrengende høyt blodtrykk. Slik jeg vurderte det var årsaken min livsstil med manglende mosjon og manglende fokus på riktig ernæring. I tillegg til mosjonsviljen bestemte jeg meg for å endre kosthold. Sluttet helt med alle former for raffinert sukker og alle andre raske karbohydrater som kaker, poteter, brød, spagetti, pizza, desserter osv., karbohydrater som gir betydelig blodsukkerstigning. Endringene gjorde jeg helt uten dyre kurs og dyre kostholdsveiledere. Dette, sammen med økt mosjonsmengde, altså gåing, startet en langsom forbedring, og særlig slo det ut på vekten. Jeg tror kombinasjonen av gjennomført "hver-dag-trening"  og kostholdsbevissthet, er suksseformelen for vektreduksjon og helseforbedring

Nordmenn er skippertakmennesker, men jeg tror fast og bestemt på min enkle teori at "hver-dag-trening" er den mest effektive treningen, langt bedre enn en langweekend på sykkel eller til fots i fjellet to ganger i året. "Hver-dag-trening" krever vilje til å ta tak i eget liv, seire over makelighet, lathet  og velbehag, og gjøre det enkleste av all trening: Begynne å gå! Hver dag!

I dag går jeg ca. 5 kilometer hver dag, og da mener jeg hver dag. Enten det er 20 minusgrader, eller 30 plussgrader. I allslags vær. Hver dag! Resultat: 33 kilo ned i vekt fra det verste nivået. Med det enkleste av alle treningsformer, gåing.

Jeg har ingen tro på dyre slankekurs, dyre veiledere, dyre kostholdseksperter, dyre personlige trenere osv. Mange tyr til dette bare som en unnskyldning for dårlig samvittghet, og når kurset og pliktdagene etterpå er over, er man i gang igjen med makeligheten og dårlig kosthold. Det er bare viljen til å ta regien over egen livsstil som kan gi varige resultater.

Virkningen av disse endringene for meg og min diabetes og mitt blodtrykk kan du lese mer om i en artikkel lenger opp.

I dagene som fulgte ble turene lengre og lengre, noen hundre meter av gangen. Var det lystbetont? Nei, absolutt ikke, men jeg merket at det hadde en virkning på helheten. Bare det å gå! Men det meste i kroppen ropte nei, orker ikke, makter ikke osv., og hver gang måtte jeg overvinne makelighet og velbehag. Men det å overvinne makeligheten ble en seier som ga mersmak. Ikke bare det, men det styrket karakteren og viljen. Det var noen fantastiske bivirkninger. Jeg var i gang. Ingen lege som oppmuntret meg, ingen dyr personlig trener, ingen treningssenter, bare meg og gangveiene!

Turene ble lengre og lengre, og etterhvert som jeg gjenvant krefter begynte jeg med et tiltak til for å få til vektreduksjon. For det måtte endringsvilje til der også om jeg skulle få vekten ned og kondisen opp.

Mer om det senere.

Livsstil er så mangt, det er måten å leve på, mote og klær, hva vi spiser, om eller hvordan vi trener, hjem og interiør osv. På denne siden skal det handle om endringsvilje og gjennomføringskraft knyttet til mosjon og matvaner. Alt ut fra erfaringene til en amatør som meg, men med all honnør til min kone som har bistått med kunnskap og motivasjon. Jeg kan love at det er oppmuntrende lesning!

En selverkjennelse Jeg kom for sent i gang med mine livsstilsendringer til å forhindre den kroniske sykdommen diabetes 2 og behandlingstrengende høyt blodtrykk. Men jeg kom tidsnok til å stanse, og reversere utviklingen. Løsningen lå i kostholdsendringer, og i mitt favorittutrykk: "hver-dags-trening". Altså være en aktør i eget liv som setter i gang endringsprossesser helt fra de første skritt. Hver dag!

Midt i livet veide jeg 125 kilo, spiste ikke spesielt usunt, men dog alt for mye. Hvert måltid. Satt til bords, satt i sofaen, satt i bilen, satt i møter, og kiloene raste på. Så kom legetimen der jeg fikk konstatert den kroniske sykdommen diabetes 2, og behandlingstrengende høyt blodtrykk. Begynte med tabletter for begge deler. slik gikk det noen år, inntil jeg møtte den berømte veggen og var totalt utbrent. Sov 12-15 timer i døgnet, og det var en prestasjon i seg selv å stå opp om morgenen. Alt ble verre, ikke minst diabetes'en, og jeg måtte begynne med insulin. Mer og mer, en sprøyte om morgenen og en om kvelden.

Endringsviljen Jeg var tappet for energi og krefter, og legen ville utrede meg for ME. Orket ingen ting. Men en dag kom viljen til å ta tak i eget liv. Tenkte at det nytter ikke bare å sitte hjemme og synes synd på seg selv. Alt begynte i det små, og med tanke på mosjon begynte jeg å gå. Startet med å gå ca. 200 meter bort til et nabohus og tilbake. Kom jublende hjem til kona og fortalte hva jeg hadde fått til. Det var starten.  Følg med videre.