Nå gjelder det å utnytte det lave rentenivået til å nedbetale gjeld. Renteøkningene kommer!

"DNB snur om renteutviklingen: Venter rentehopp allerede i år
Storbanken DNB mener Norges Bank vil sette opp renten alt i år.
Økonomene i DNB Markets tror sentralbanken vil sette opp rentene i desember. Deretter mener de det vil gå slag i slag med tre rentehevelser i 2022. Dette er første gang DNB legger inn rentehopp i 2021 i sine prognoser." Les hele artikkelen her.

Tusener av nordmenn har minst 20 forbrukslån

Og de skylder i snitt 1,6 millioner kroner hver. Nye tall fra Gjeldsregisteret uroer forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og mange andre. Nordmenn har til sammen 170 milliarder kroner i forbruksgjeld, ifølge statistikk E24 har fått fra det nye Gjeldsregisteret. Misligholdene øker, og inkassoselsapene overtar. 

Anbefaler alle å lese denne artikkelen jeg skrev for to år siden.

... er en viktig del av ordet kjærlighet. Viser du åpenhet til partneren om din økonomi, vet hun eller han om dine kredittkort, forbrukslån osv., eller er det hemmelighold og unnaluring? Det er en grunn til at ærlighet utgjør en stor del av ordet kjærlighet.

Les den nye undersøkelsen som avslører våre holdninger på dette området her.

«Ønsker du å få bedre oversikt over økonomien?» spør Financer.com i denne artikkelen.

«Da kan et budsjett være midt i blinken for deg! Setter du opp et budsjett, får du full oversikt over hva pengene dine går til. Formålet er å få bedre økonomi, og minske unødvendige utgifter.»

Så kommer de med 10 punkter med hjelp til å lykkes med dettei samme artikkel, og skriver videre: «Det lønner seg å være helt ærlig med seg selv. Noen ganger er vi litt flau over hva vi har brukt penger på og utelater derfor noe. Andre ganger runder vi beløpet ned om vi har brukt for mye penger på f.eks. klær. Men husk at dette budsjettet kun og bare er for dine egne og evt. din kjære, sine øyne. Om du ikke er helt ærlig, forsvinner hele formålet med budsjettet.

Budsjettet hjelper deg med å oppdage hva du bruker for mye penger på, hva du har råd til å bruke litt ekstra på, og hvor mye du har igjen / taper i løpet av en viss periode. Et budsjett hjelper deg med å passe på at du ikke bruker mer penger enn du får inn, og er derfor et strålende redskap for din privatøkonomi.»

Det er mange som lurer på hvilke krav bankene stiller når de skal oppta lån til kjøp av bolig. Nordea har laget en oversikt som jeg synes er veldig tydelig og informativ, basert på Boliglånsforskriften gitt av Finansdepartementet. Oversikten lister opp kravet til egenkapital, rentesensitivitet osv.:

Egenkapital: Kjøperens egenkapital skal være på 15 prosent av kjøpesummen
Størrelsen på lånet: Samlet gjeld kan ikke overskride fem ganger inntekten. Det inkluderer også annen gjeld, som studielån.
Rentesensitivitet: En låntaker skal tåle en renteoppgang på fem prosentpoeng. I dagens marked bør du altså kunne tåle en rente på 7-8 prosent for å skulle få lån.
Annen informasjon: Med i helhetsvurderingen er også ønsket nedbetalingstid, lånesøkerens livssituasjon, informasjon om betalingsanmerkninger, skattemeldinger, mislighold og annen gjeld.

Det er imidlertid ikke slik at alle får lån på fem ganger inntekten. Det viktigste er at man har til livsopphold etter gjeld.

Men ingen regler uten unntak. Egenkapitalkravet kan omgås ved å stille med realkausjonist, og regelen om fem ganger inntekten kan avvikes i 10 prosent av bankens utstedte lån.

– Nytt i forskriftene er også at bankene kan ta med stabil og skattefri inntekt i beregningen, som for eksempel barnetrygd. Det er godt nytt for småbarnsforeldre og eneforsørgere.

Boliglånsforskriften slik den er i dag, gjelder ut året. Finansministeren har bedt om en utredning fra Finanstilsynet om virkningen av den, om den skal forlenges, endres, eller avvikles.

Oppfyller du betingelsene som er nevnt ovenfor kan det være lurt å sikre seg et lånetilsagn basert på gjeldene forskrift, da mange signaler tyder på at forskriften vil skjerpes dersom husstandenes gjeld fortsetter å øke.

7 års lavrenteregime er over. Som ventet satte Norges Bank opp renten med 0,25%. Pytt, pytt, tenker du, det gir jo nesten ikke utslag på boliglånet mitt. Vel, for det første gjenstår det å se hva bankene legger på i sine renter, for det andre er det viktig å legge merke til en setning i Norges Banks prognoser. De sier at boliglånsrenten antas å ligge på 4% i 2021, mens mange i dag har en boligrente på 1,9 - 2,5 %. Hvilke konsekvenser får så det?

Har du samlede lån på kr 3 000 000,- vil en renteøkning på 2 prosentpoeng øke dine månedlige utgifter med kr 5 000,-, (før skatt). Altså hver måned.

Har du samlede lån på kr 5 000 000,- vil en renteøkning på 2 prosentpoeng øke dine månedlige utgifter med  kr 8 000,-, (før skatt). Altså hver måned.

Skulle jeg komme med et råd er det å benytte disse drøyt to årene med fortsatt lave renter til å nedbetale mest mulig av kredittkort, forbrukslån og billån. Når boliglånsrenten så blir på 4, 5 eller 6% har du da i hvert fall bare det lånet å håndtere.

Oppdatert 21. mars 2019. Nok én rentehevning i dag, og to til kommer i år.

MEN SÅ KOM CORONA-PANDEMIEN!

I et parforhold er det slik at vi hver for oss står fritt i å oppta forbrukslån, og bestille nye kredittkort uten samtykke fra ektefelle eller partner. Ved slike låneopptak ber sjelden långiver eller kredittkortselskap om ektefellesamtykke. Dessverre!

Noen ektefeller er derfor i dag uvitende om hvilken gjeldsbyrde den andre ektefellen har påført parforholdet, og når det kommer for en dag er det som et privatøkonomisk jordskjelv.

Sett deg ned med ektefellen og be om en fullstendig gjennomgang av hele privatøkonomien, og særlig om forbrukslån og kredittkort ektefellen har, og saldoen på disse. Kanskje er det ingenting, kanskje viser det seg at det som er, har dere vært enige om, eller kanskje er det store overraskelser. Legg sammen alle lån og få et reelt og realistisk bilde av gjeldsbyrden.

Uansett. Ligger det forbrukslån eller kredittkort i privatøkonomien, fokuser da på å nedbetale de dyreste lånene først, nr. 1: kredittkort, nr. 2: forbrukslån, nr. 3: billån.
Be gjerne om avdragsfrihet på boliglånet en periode, og bruk den muligheten til å nedbetale på de dyre lånene. Har du studielån, la det ligge, for der er det lav rente og rentefritak ved arbeidsledighet, lav inntekt. osv.

Prognosene sier 6-7 renteøkninger de nærmeste årene, så her som ellers gjelder det å ta grep "tidsnok" og ikke "for sent".

Det eneste som ser ut til å kunne hindre renteøkninger i Norge nå, er ulike geopolitiske hendelser, kriser som jordskjelv, krig osv., samt alt det uforutsette som skjer i regi av USA, f.eks. handelskrigene som er satt i gang.
Dersom USA legger 25% toll på alle europeiske biler, slik de har sagt de vil gjøre, vil hele Europa bli berørt, også Norge. Det blir masseoppsigelser og bedriftsnedleggelser med store økonomiske ringvirkninger.
Personlig tror jeg det bare er Donald Trumps forhandlingsstrategi som gjør seg gjeldende, en strategi han har med å gå skremmende og høyrøstet ut, for på den måten å tvinge motparten til forhandlingsbordet. Men lykkes ikke den strategien, og skremmeskuddene gjennomføres, da er vi i en svært uoversiktlig situasjon, og vi vil ha et lavrenteregime i uoverskuelig fremtid.

Man kan da glede seg over de lave rentene, men gråte med alle de arbeidsledige. Det er nemlig slik at når arbeidsledigheten stiger, går renten ned, men når sysselsettingen øker, og økonomien i et land går bra, øker rentene. Og det siste er status i Norge for tiden.

Sommerferien er over for de fleste, og man må ta den tunge jobben å gjøre opp den økonomiske status for sommerens utskeielser. Mange har benyttet seg av kredittkort og forbrukslån blant annet fordi forbrukerne fristes til å bruke kredittkort for å oppnå rabatter og andre fordeler. (Forbrukerrådet vil nå ha et forbud mot slike koblinger.)

Rentene på kredittkort og forbrukslån er skyhøye.  Ikke benytt deg av slike tilbud for å finansiere behovene eller ønskene fremover. Legg heller en plan for jevnt og trutt å betale avdrag på disse lånene. På den måten er du mindre sårbar for uforutsette påvirkninger utenfra.

Etter den søte kløe kommer den sure svie. Er du helt blakk etter ferien, og registrerer at gjelden har økt i løpet av sommeren, er tiden inne for å ta nødvendige grep. Enten øke inntektene, eller redusere utgiftene. Eller begge deler. Her er noen enkle inntektsmuligheter:

• Du kan ta på deg småjobber for forskjellige husstander, og tjene inntil kr 6 000,- hos hver av dem, skattefritt.
• Gå i forhandlinger med banken om mulig rentereduksjon på boliglånet.
• Har du stort hus og kan frigjøre et rom, kan du leie det ut helt skattefritt.
• Du kan selge ting du ikke trenger i stedet for å stue det bort på loft og i kjeller. Du kan f.eks. holde garasjesalg eller selge det på finn.no
• Du kan leie ut ting du ikke bruker selv hele tiden, f.eks. tilhenger, plenklipper, båt osv. Skattefritt inntil kr 10 000,- pr. år.

Noen enkle, men viktige grep nå kan gi en mer oversiktlig og avslappet høst, og legg samtidig en plan for jevnt og trutt å betale avdrag på de dyreste lånene fremover. Det vil glede deg når renteøkningene kommer.

Kausjon - realkausjon - tredjemannspant

Når banken ikke er trygg på at sikkerheten for en låntaker er god nok, ber de ofte om tilleggssikkerhet i form av en kausjon (garanti) fra en person de kan godta, eller de ber om pant i en nærståendes hus eller hytte som tilleggssikkerhet. Det siste kalles realkausjon eller tredjemannspant. Det er alltid hyggelig å kunne hjelpe, enten det er familie, venner eller eget aksjeselskap for den saks skyld.

Men man bør tenke seg om en eller flere ganger. Den dagen du avgir en kausjon kan forholdet til låntager være godt, og han eller hun er en ærlig og redelig person på det tidspunktet. Men så går livet skeis for vedkommende, og det gjelder også betjeningen av gjelden. Da gjør banken to ting; den setter i gang prosessen med å realisere låntagers pant (hus/hytte/bil), og den varsler deg som kausjonist at du nå blir holdt ansvarlig for vedkommendes gjeld som du har kausjonert eller stilt realpant for.

Spørsmålet er om du har økonomi til å håndtere det? Det spørsmålet bør du stille deg før du avgir kausjon eller realpant for andre.

Driver du eget aksjeselskap er det også svært vanlig at banken forlanger kausjon fra deg som eier eller deleier, eller krever pant i din privatbolig som sikkerhet for lån aksjeselskapet skal oppta. Du tenker du driver et solid selskap og har full kontroll, men ting skjer. Det kan komme en finanskrise som gjør at de boligene du bygger må selges med tap. Eller du kan ha en stor jobb for en kunde som går konkurs, og som igjen gjør at selskapet ditt ikke greier å betjene sin gjeld. Hva gjør banken da hvis dere ikke kommer til enighet gjennom forhandlinger? De varsler deg om at de vil realisere kausjonsansvaret ditt, eller realisere de pantsatte verdiene, eller at du må ta opp et personlig lån tilsvarende kausjonen eller realpantet, og nedbetale på selskapets gjeld. Tåler din privatøkonomi et nytt lån i den størrelsesorden?

Altså, tenk deg om en eller flere ganger før du kausjonerer eller stiller realpant for andre, uansett hvor gode venner dere er, eller hvor godt du driver selskapet ditt i dag.

Tenk over dette:

Skulle vi komme i den situasjon at boligprisene faller, (falt 0,6% i Drammensregionen i juli) vil bankene bli betydelig mer forsiktige med å godkjenne nye verditakster som ikke er basert på oppgraderinger av eiendommen, men kun tar hensyn til prisstigning i markedet.

De vil fremover også ta høyde for at du må tåle en boligrente på 5-6%.

Har du samlede lån på kr 3 000 000,- vil en renteøkning på 2 prosentpoeng øke dine månedlige utgifter med kr 5 000,-, (før skatt). Altså hver måned.

Har du samlede lån på kr 5 000 000,- vil en renteøkning på 2 prosentpoeng øke dine månedlige utgifter med  kr 8 000,-, (før skatt). Altså hver måned.

Norges bank har sagt at de vil øke styringsrenten i september i år, og flere ganger neste år. Og når Norges bank gjør det, plusser bankene på minst like mye overfor sine kunder. 

Det eneste som ser ut til å kunne hindre renteøkninger nå, er store endringer i verdensbildet, politisk eller økonomisk.

FINANSKRISENE

Som nevnt på side 1 hadde vi en finanskrise i Norge på slutten av åttitallet. I den perioden hadde jeg en rente på 16,5% på boliglånet mitt. En slik rente var ikke bærekraftig for samfunnet, og for mange var det krise selv om betjeningviljen var der. Det var nemlig ikke betjeningsevnen. Resultatet var en mengde tvangssalg, og eiendomsverdier som ble redusert til det halve. Årsaken til denne finanskrisen var todelt. Regjeringen Brundtland endret skatteregimet som til da hadde vært slik at alle renteutgifter kunne trekkes fra direkte i bruttoinntekten, og dermed reduserte mye av toppskatten for personer. Endringen regjeringen gjorde var at heretter skulle 28% av renteutgiftene trekkes fra direkte i skatten. Den andre årsaken til krisen var at Norges Bank økte styringsrenten i raskt tempo for å få bukt med jappetidens ustyrlige investeringer og handler. Ikke ulikt i dag.

Den andre finanskrisen kom i 2008 og rammet særlig banker og finansinstitusjoner, og som en konsekvens også nærlingsliv og enkeltpersoner. Alle bankene nasjonalt og internsjonalt trakk likviditet ut av markedet for å sikre seg selv, dermed kom hele banksystemet i likviditetskrise. Som et tiltak lanserte regjeringen Stoltenberg "gullkortet" som var en trekkrettighet for bankene som de kunne benytte seg av ved likviditetsproblemer. Men dette bakteppe gjorde at nesten ingen banker lånte ut penger, og både næringsivet og boligmarkedet ble rammet. I enhver finanskrise er det viktig å handle raskt, og ikke oppleve de lammende ordene "for sent".

Hva bør vi gjøre i dag? Under fanen "Eiendom" øverst skriver jeg om boligpriser og markedsendringene. Norge er et forgjeldet folk med rekordhøy gjeld for husholdningene. Alt basert på nye takstverdier og nye låneopptak. Nye forbrukslån og nye kredittkort brukes til å innfri gamle forbrukslån og gamle kredittkort. Det er som å tisse i buksa når du fryser. Det varmer godt med en gang, men etterpå blir det bare verre.

Mitt råd: Norges bank har sagt at det kommer en rentehevning i september, og antagelig en i desember, og flere neste år. Mange vil ikke tåle dette. Rådet er da: Klipp i stykker alle kredittkort, og fokuser sterkt på å nedbetale den type gjeld og dyre forbrukslån så mye du kan. Er du heldig og får et år eller to eller tre med nedbetalinger, kan det være håp om å mestre det som måtte komme. Da er det håp om å unngå de lammende ordene "for sent."