Hvorfor er ikke leger og myndigheter mer opptatt av livsstil og kosthold? Hadde legene vært interessert i å gi råd om kostholdsendring og livsstilsendring, i stedet for å fortelle om en fremtid med økt medisinbruk og kroppslig forfall, kunne det vært en god porsjon motivasjon til å ta grep i eget liv.
Som jeg har nevnt tidligere hadde jeg en faretruende sykdomsutvikling, med behandlingstrengende diabetes, høyt blodtrykk, høyt kolesterol osv. Fastlegen ga ingen råd om, eller kom med forslag til hvilke grep jeg kunne ta, jeg ble bare fortalt om hva fremtiden ville bringe av senvirkninger, nye medisinbehov, nødvendigheten av hyppigere legekonsultasjoner, terapeutisk behandling osv.
Det er en kjent sak at det er billigere å forebygge enn å reparere, og det burde myndighetene ha som utgangspunkt. Men sett med pasientens øyne, som kanskje har frikort på helsetjenester, betyr det langt mer enn de gratis helsetjenestene om legen hadde gitt gode råd om livsstilsendring og kostholdsendring, med derav betydelig bedring i livskvaliteten.
Noen spørsmål:
- Hva kunne ikke samfunnet spart ved at legene hadde fokus på, og brukte tid på, å gi råd om livsstils- og kostholdsendring, i stedet for reseptskriving?
- Hva kan grunnen være til at legene og myndighetene fortier de mulighetene en pasient har til selv å stanse og reversere en sykdomsutvikling?
- Hvorfor instrueres ikke legene om å rådgi pasientene i denne retningen, i stedet for å pøse på med medisiner, oftere konsultasjoner, og forespeile pasienten en dyster fremtid?
- Hvorfor er det ingen oppfordring eller oppmuntring fra leger og myndigheter til oss brukere av helsetjenester om hva kostholdsendringer og livsstilsendringer kan utrette av mirakler i en persons liv?
Jeg har ikke alle svarene, men av erfaring vet jeg at at det ikke nytter å sitte og vente på at legen skal gi deg det puffet du trenger. På eget initiativ må du ta tak i eget liv, og ta noen radikale grep. Det gjør underverker. Som resultat får du en betydelig bedre livskvalitet.