Du sitter der i din ensomhet,
og tenker på livets urettferdighet.
Ingen spør, ingen ringer,
ingen hilsninger overbringer.
Ubrukbar og oversett.
Bortglemt! Unyttig rett og slett.
Denne ensomhetens tyranni,
er den helt uforanderlig?
Hvem kan ta den vekk med kraft,
ja med kjærlighetens gjenskapermakt?
Eller - fokuserer du kanskje feil?
Du må ta en titt i ditt lille speil.
Et lys går opp: Jeg har krav til andre!
Det er dem jeg må slutte å kreve og klandre!
Kjærlighetens gjenskapermakt,
ligger i mitt indre intakt.
Du tar tak i det nå, du vil sprenge grenser,
disse selvmedlidende tendenser.
Det er slutt, du vil andre glede,
og lys og trivsel til andre sprede.
Aha, da skjer det noe i ditt indre:
Dette lys makter ensomhetssmerten lindre!
Du blir løftet opp på livsgledens vinger.
Initiativet er ditt, det er du som ringer.
Det er du som spør, og du som inviterer.
Det er du som vennskap initierer.
Og hvor er ensomhetens tyranni?
Med fokuset nå, er det helt forbi!
Ole Kristian Solberg