På mine vandringer treffer jeg mange mennesker, og noen av dem er svært interessert i å stoppe og slå av en prat.
En dag traff jeg på en eldre mann som var avhengig av bussen som transportmiddel. Han fortalte at noen ganger var bussen fylt med skoleungdom, og ingen sitteplasser ledige. På en av turene stod han og holdt seg i stroppen i 20 minutter, og da han skulle gå av ropte han ut: "Det er riktig det ungdom. Sitt mens dere er unge, for når dere blir gamle må dere stå."
Mon tro hva ungdommene tenkte da bussen kjørte videre? Erfaringsoverføring med snert.